Tannpuss

Det er rart med tannpuss.

Barn blir så innmari snakkesalige i det øyeblikket tannbørsten skal inn i munnen. Det er en historie som skal fortelles eller noe man skal spørre om.

Men det kan bli ganske irriterende når det skjer hver eneste kveld, dag etter dag, år etter år.



Jeg forsøkte meg med et triks. Pumpe barna for informasjon og historier en stund før leggetid for i et håp om at tannpussen i dag ville gå smuth. Håpet var at de ville ikke ha så mye mer på hjertet. Tannpussen kunne unnagjøres i et "svusj".

Funket det? Nei. Kanskje heller mot sin hensikt.

Så nå har mammaen (som nok er litt utålmodig av meg) innfunnet seg med lange pusseritualer.

”En garde”

Han er to år og 8 måneder og elsker sverd. Han har ingen selv (kjipe foreldre) men han kan alle fraser som har med fekting å gjøre.

Han er skummel og elsker å skremme. Han roper og hyler og klarer ikke sitte stille.
Men når det er litt skummelt på barne-tv løper han bort fra tv`en og smugtitter fra det andre rommet.

Han er fryktinngytende og redd.

En hærlig blanding.