Tannpuss

Det er rart med tannpuss.

Barn blir så innmari snakkesalige i det øyeblikket tannbørsten skal inn i munnen. Det er en historie som skal fortelles eller noe man skal spørre om.

Men det kan bli ganske irriterende når det skjer hver eneste kveld, dag etter dag, år etter år.



Jeg forsøkte meg med et triks. Pumpe barna for informasjon og historier en stund før leggetid for i et håp om at tannpussen i dag ville gå smuth. Håpet var at de ville ikke ha så mye mer på hjertet. Tannpussen kunne unnagjøres i et "svusj".

Funket det? Nei. Kanskje heller mot sin hensikt.

Så nå har mammaen (som nok er litt utålmodig av meg) innfunnet seg med lange pusseritualer.

”En garde”

Han er to år og 8 måneder og elsker sverd. Han har ingen selv (kjipe foreldre) men han kan alle fraser som har med fekting å gjøre.

Han er skummel og elsker å skremme. Han roper og hyler og klarer ikke sitte stille.
Men når det er litt skummelt på barne-tv løper han bort fra tv`en og smugtitter fra det andre rommet.

Han er fryktinngytende og redd.

En hærlig blanding.

Hund og katt

Aurora og Marius er fire og snart tre år. De leker hund og katt. Ikke slik at de jager hverandre. De bytter på å være eier og dyr.

Den store jenta iført rosa tyllsjørt og musefletter og en liten rødhåret Marius i bånd. Båndet de bruker er manen i husets sitt belte. De lagde en gedigen løkke slik at ikke hunden skal få så vondt i halsen.

De går rundt på tur, hun kjefter litt, er mild og snill i stemmen, også skravler hun. Plutselig hører vi at hun flegger stemmen dypere og sier:

"Og her er østlandssendingen.
Her er en hund!"

Så spaserer de videre inn i neste fase av leken.....

Vennskap og kjærester

Hun er 2 år og seks måneder:

”Jej haj sæshte” bryter hun ut under middagen.
”Har du kjæreste? Men er ikke du litt liten til å ha kjæreste?”
”Næiii....”
”Hvem er du kjærester med da?”
”Jujie og Maiken”
”Men er ikke dere bare venninder da?”
”Næii...Vi ej sæshtej.”

Det oser stolthet av stemmen og hun sier det med en slik overbevisning.
Jeg ønsket ikke å fortelle henne forskjellen mellom kjærester og venninder.
Og hvem vet, kanskje det vil vise seg at hun liker jenter!

Fortellerkunst

Det er leggetid. Fireåringen sitter i senga med tindrende øyne og ivrer etter å fortelle meg noe. Jeg setter meg på sengekanten for å høre hva lille jenta mi har på hjertet.

"Vi fikk to fisk. Den ene var så stor og den andre så bitte liten. Men de var ikke døde da. Også ble det røyk. En sånn høy lyd. Men det brant ikke. Men ingen hadde ringt brannmannen. Men det gikk bra. Også også også har vi liksomkaffe, men med ordentlig melk. Og kake."

Den fineste historien noen sinne fortalt med innslag fra de siste dagers hendelser og ikke minst ting fra samtaler som er blitt fortalt blant de voksne. Vi fikk fisk, men bare èn og den var død. Vi oppleved brannalarmen på et kjøpesenter og litt røyk, men så ingen brannbiler da vi bare gikk derfra. Det ble fotalt en historie om at noen ikke hadde ringt brannmannen. Også ble det laget en liten kake til å innvie den nye dukkestuen til bestemor dagen etter.

Nyt været. God sommer.

Ting som river i hjertet

Mammaen her bestemmer seg for at sommerferien i år går til nordnorge, for nå er det altfor lenge siden vi har vært der. (mammaen her er nordlenning som holder på dialekten selv etter 11 år i Oslo).

Det første jeg og alle andre tenkte på var språkforvirring. Og ressonerte frem til at toåringen vil blir mye mer forvirret etter som tiden går mens fireåringen vil sikkert ikke ha noen problemer.

Etter en uke skjer dette:
Fireåringen snakker mer og mer babyspråk. Hun kutter "r" og sier stum "d" i stedet. Jeg forsøker på et pedagogisk vis å få henne til å si den gamle "r"en og jeg pusher henne i en hel dag (snill pushing). Hvorpå kvelden kommer og vi sitter i senga og snakker. Så spør denne nydelige jenta mi
"mamma, liker du sånn jeg snakker?"
Hjertet mitt holdt på å briste og jeg kunne bare svare så forsiktig og oppriktig og ærlig det går,
"ja, jenta mi, jeg liker kjempegodt måten du snakker på."

Og punktum. Trenger ikke si mer om den saken da jeg la mitt lille prosjekt helt på is. Hun vil komme til å si "r" igjen etter ferien. Det kommer når det kommer.

God Sommer!

Så ble det badevær. Vi hoppet i bilen og kjørte til et sted, en pærle av en strand blant mange sjøboder. Og heldige oss hadde vi stranden for oss selv. Men det var flere mennesker der, men av en eller annen grunn, som vi ikke skjønte, lå de på kaien. Vi tente grillen, barna badet og vi storkoste oss. Dette er stedet å være resten av sommeren, tenkte vi.

Så kommer det en søt og snill jente til oss og forteller at når en spesiell båt kjører forbi, bruker bølgene å slå helt inn til muren på stranda, der vi satt så vi burde være forsiktige for båten kom snart. Jo der kom den og vi evakuerte alt opp på stien, men bølgene slo ikke helt inntil. Så vi tenkte at dette gjør da ingen ting.

Grillmaten var ferdig og rigger oss til og skal spise masse deilig mat, og der kommer den fæle båten igjen. Jeg evakuerer litt i sånn halveis tempo, men båten kjører nærmere land denne gangen. Bølgene slår helt inn, jeg kaster barna opp trappa, forsøker å redde salaten i det jeg ser grillen blir tatt i et bølgesluk. Vannet stod ikke høyere enn til knærne våre, men barna hylte og gikk i et slags sjokk. Eldstejenta på 4 år ropte og hylte og skreik at alle tingene våre forsvant nå, alt måtte reddes og spesiellt badeballen som ennå lå i vannet.

Og der har vi grunnen til at ingen andre camper på den lille stranden.