torsdag

Ting som river i hjertet

Mammaen her bestemmer seg for at sommerferien i år går til nordnorge, for nå er det altfor lenge siden vi har vært der. (mammaen her er nordlenning som holder på dialekten selv etter 11 år i Oslo).

Det første jeg og alle andre tenkte på var språkforvirring. Og ressonerte frem til at toåringen vil blir mye mer forvirret etter som tiden går mens fireåringen vil sikkert ikke ha noen problemer.

Etter en uke skjer dette:
Fireåringen snakker mer og mer babyspråk. Hun kutter "r" og sier stum "d" i stedet. Jeg forsøker på et pedagogisk vis å få henne til å si den gamle "r"en og jeg pusher henne i en hel dag (snill pushing). Hvorpå kvelden kommer og vi sitter i senga og snakker. Så spør denne nydelige jenta mi
"mamma, liker du sånn jeg snakker?"
Hjertet mitt holdt på å briste og jeg kunne bare svare så forsiktig og oppriktig og ærlig det går,
"ja, jenta mi, jeg liker kjempegodt måten du snakker på."

Og punktum. Trenger ikke si mer om den saken da jeg la mitt lille prosjekt helt på is. Hun vil komme til å si "r" igjen etter ferien. Det kommer når det kommer.

God Sommer!