fredag

Så ble det badevær. Vi hoppet i bilen og kjørte til et sted, en pærle av en strand blant mange sjøboder. Og heldige oss hadde vi stranden for oss selv. Men det var flere mennesker der, men av en eller annen grunn, som vi ikke skjønte, lå de på kaien. Vi tente grillen, barna badet og vi storkoste oss. Dette er stedet å være resten av sommeren, tenkte vi.

Så kommer det en søt og snill jente til oss og forteller at når en spesiell båt kjører forbi, bruker bølgene å slå helt inn til muren på stranda, der vi satt så vi burde være forsiktige for båten kom snart. Jo der kom den og vi evakuerte alt opp på stien, men bølgene slo ikke helt inntil. Så vi tenkte at dette gjør da ingen ting.

Grillmaten var ferdig og rigger oss til og skal spise masse deilig mat, og der kommer den fæle båten igjen. Jeg evakuerer litt i sånn halveis tempo, men båten kjører nærmere land denne gangen. Bølgene slår helt inn, jeg kaster barna opp trappa, forsøker å redde salaten i det jeg ser grillen blir tatt i et bølgesluk. Vannet stod ikke høyere enn til knærne våre, men barna hylte og gikk i et slags sjokk. Eldstejenta på 4 år ropte og hylte og skreik at alle tingene våre forsvant nå, alt måtte reddes og spesiellt badeballen som ennå lå i vannet.

Og der har vi grunnen til at ingen andre camper på den lille stranden.